«You want it darker?»

Det var spørsmålet Leonard Cohen stilte 21. oktober 2016, da han slapp sitt siste album.

Tre uker senere, 7. november gikk Cohen ut av tiden, 82 år gammel.

Dagen etter ble Donald Trump valgt til president i USA. Gudene skal vite at mørket senket seg.

Bare tre-fire måneder tidigere døde Marianne Ihlen, den norske kvinnen som musikalsk fikk evig liv allerede på debutplata «Song of Leonard Cohen» i 1967, med sangen «So long Marianne».

På veggen min henger et innrammet fotografi av Cohen, dedikert en gang i 1988 med setningen, «To Tom with my best wishes» Signert Leonard Cohen.

Jeg fikk bildet av plateselskapet til Cohen, som takk for musikkbladet Beats interesse for Cohens plater og karriere, spesifikt da det gigantselgende «I´m your man». Cohens definitive gjennombrudd i Norge var så massivt at vi begynte å kalle ham «Vår man» Cohen.

Jeg så Leonard Cohen på scenen ti ganger, fra 1970-tallet frem til da han sto på scenen på Fredriksten festning i hjembyen min Halden 29. august 2012.

Den kvelden værgudene for en sjelden gangs skyld utviste god musikksmak og hang en skinnende gul måne over arenaen og lot være å skru av sensommervarmen før den lange konserten var over. Min beste Cohen live-opplevelse.

Lite visste jeg da at mitt bysbarn, regissør og manusforfatter Øystein Karlsen, tolv år frem i tid skulle fortelle den grunnleggende historien om den kanadiske poeten, under den uunngåelige tittelen «So long Marianne».

Tidligere i september fikk jeg anledning til å sette meg ned en stakket stund med Karlsen, på baren han er medeier i på Grunerløkka. I en kort pause i den mye omtalte innspillingen av en TV-serie basert på to av Jo Nesbøs Harry Hole-romaner.

— Det var min co-produsent, Ingeborg Klyve, som kom opp med idéen, — så sa jeg ja til å skrive det. Det var jo verdens dummeste idé. Å skrive denne serien, på norsk, for roller som gjennomgående har engelsk som første språk.

Alle som har kjennskap til Øysteins Karlsens virke i norsk og internasjonal tv og filmproduksjon de siste femten åra vet dog at han ikke går av veien for å påta seg utfordringer, tall orders, ofte i samarbeid med størrelser både i film og musikkverdenen.

—Men jeg var virkelig nervøs da jeg skulle ringe Adam Cohen, sønnen som er forvalter av Cohens kunstneriske arv, for å spørre om familiens godkjenning. Før jeg rakk å si noe sa han; Mitt første instinkt er alltid å si nei. Hva er det du vil?

Vi endte opp med å få lov til å bruke seksten Cohen-sanger i serien, to av dem fremført av Cohen selv, de andre av hovedrolleinnehaver Alex Wolff.

— Dette er virkelig en internasjonal samproduksjon, mellom norske (NRK), kanadiske, greske, belgiske og tyske selskaper. Et lappeteppe som det tok tre år å få på plass, for å utløse EU-midler må minimum tre EU-land være involvert.

— Vi har filmet på Hydra, i Montreal og i Norge. Selvsagt har vi filmet i Halden, på Viksletta, Hvaler og vi gjorde Høk (legendarisk spisested utafor Halden) om til et tysk motell! Vi var på Hydra i tre måneder.

— Det handler i stor grad om menneskene, bohemene, kunstnerne som oppholdt seg på Hydra på tidlig 1960-tall; Axel Jensen (Jonas Strand Granli), Marianne Ihlen (Thea Sofie Loch Næss), den svenske forfatteren Göran Thunström (Simon Lööf) og det australske forfatterparet Charmain Clift (Anna Torv) og George Johnston (Noah Taylor). Hele miljøet imploderer, alle forhold gikk til grunne. Men det jo en vakker kjærlighetshistorie!

Karlsen er etter alt å dømme «in character», personene han fremstiller i alle seriene sine har det til felles at de turner på stram line, det er en avgrunn nedenunder, men det tar seg også spektakulært ut.

Ingen steder kan antakelig konkurrere med Hydra som kulisse for et slikt drama. Da undertegnede besøkte øya for første gang for to år siden (ja, på Lista), fremstod den antakelig som den gjorde for seksti år siden, med under to tusen fastboende (i Hellas nå dyreste kvadratmeterpriser). Med esler som eneste transport ved siden av egne føtter og et antall serveringssteder i den halvmåneformede havnen.

—Det beveger seg ganske sakte. En serie om Leonard Cohen kan ikke gå fort, right? Vi måtte bruke esler til å frakte filmutstyr, som alle andre på øya.

Den unge Cohen, han er 26 år gammel, da han går i land på Hydra, etter et års opphold for å skrive roman i London, prøver å riste av seg depresjon i øyas blendende sollys.

Han fremstilles med skuespillermessig glans av amerikanske Alex Wolf, kjent av noen fra roller i blant andre «Oppenheimer» og «Patriots´s Day», der han spiller Dzhokar Tsarnaev, den ene av brødrene som bombet Boston maraton i 2013.

— Det var en lang liste mulige kandidater, jeg intervjuet 5-6 av dem. Alex var i «dårlig form» den dagen jeg snakket med ham, på zoom, han trodde han hadde blåst muligheten etterpå. Men han er litt Cohen, han er musiker, han har jødisk bakgrunn og han har insomnia. Han har tatt rollen på største alvor, han jobbet seks måneder med en vokal coach.

Karlsen oppdaget egentlig Cohen selv via en annen artist.

— Det skjedde da Ulf Lundell ga ut coveralbumet «Sweethearts» i 1984. Der gjorde Uffe en versjon av «Famous blue raincoat», tittulert «Kom du nånsin i väg».

Det var således neppe tilfeldig at det var «Famous blue raincoat» som ble fremført live av Sivert Høyem og Freddy Holm på Klingenberg kino i forrige uke under galla-premieren på de to første episodene av TV-serien.

— Men jeg leste alt av ham før jeg var 25, «Flowers for Hitler» (dikt, utgitt i 1964), ikke sant? Jeg var vel litt mer enn middels opptatt av å være mørk og mystisk, hahaha. Jeg har sett ham live mange ganger.

De åtte episodene av «So long Marianne» strekker seg fra slutten av 1950 til slutten av 1960-tallet, pluss et tidsprang til sykeleiet til Ihlen i 2016 (der spilt av Lise Fjeldstad).

— Marianne blir reddet av Leonard på begynnelsen av 60-tallet, Leonard blir reddet av Marianne på Chelsea hotell på slutten av 60-tallet.

— Castingansvarlig Pricilla John har gjort en kjempejobb med å finne perfekte skuespillere til å være blant andre forfattermentor Irving Layton (Peter Stormare), Allen Ginsberg, John Hammond, Judy Collins, Janis Joplin Lou Reed, Andy Warhol, Pete Seeger, Arthur Miller og David Crosby.

For egen del, la dette være notert: Alex Wolff har fanget noe veldig presist i Cohens personlighet. Jeg intervjuet Cohen noen ganger, da han var dobbelt så gammel som på Hydra. Likevel. Wolff er virkelig Cohen med stemme, manerer og ansiktsutrykk.