Whitney Rose elsker Texas (og snart Norge)

 

Med start tredje mai på Gamla i Oslo, kommer countrysangerinnen Whitney Rose fra Canada til å tilbringe en uke på norske honkytonker Etter Oslo går ferden til Halden, videre til Kristiansand, Odda, Stavanger og Bergen, før avslutning på Moskus i Trondheim 11. mai.

 Rose er av mange tippet som årets store gjennombrudd i det stadig ekspanderende feltet av neo-countryartister. Det som de siste par-tre årene har bragt oss Sturgill Simpson, Margo Price, Sam Outlaw og Nikki Lane.

 

Ja, du er hermed varslet, dette kan være den første og siste sjansen til å oppleve Whitney Rose fra en lav scene. De fleste av de sytten klubbkonsertene hun gjør i Sverige før og etter at hun kommer til Norge er allerede utsolgt.

 

 Whitney Rose har nylig flyttet fra Prince Edward Island i Canada til Austin, Texas. For musikkens skyld.

 

Det er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Etter en rekke besøk til texashovedstaden på 80 og 90-tallet, bodde jeg i Austin i hele 1994. Og vanket på musikkklubbene som over tjue år senere har trukket Whitney Rose til byen; The Continental Club på South Congress, The Broken Spoke på South Lamar og, en times kjøring sørover på Interstate 13 mot San Antonio, Texas eldste operative dancehall, The Gruene Hall (1878).

 

 Whitney har nylig sluppet den seks-spors EPen South Texas Suite, som hun selv kaller et «kjærlighetsbrev til Texas». EPen åpner med sangen «Three minute love affair», som beskriver det å danse, spesifikt texas twostep, slik cowboys & cowgirls gjør på Broken Spoke og Gruene Hall, som en treminutters kjærlighetsaffære. Uansett om du ikke kjenner den du danser med. Her er også musikken marinert i trekkspill, noe som gjør sangen til et tex-mex blinkskudd.

 

 Rose har lykkes med å få med seg de beste musikerne i det som heter Travis county (Austin) i studio. Veteraner og unge om hverandre, folk som ivaretar yrket sitt med å spille live de fleste kveldene i uka. Noen av dem har vært med siden 1960-tallet; pianisten Earl Pool Ball, som spilte på The Byrds countryrockklassiker Sweetheart of the Rodeo i 1968 og med Johnny Cash fra 1977 til 1997 og gitarfantomet Redd Volkaert, hørt både med Merle Haggard og norske A-11. Rytmeseksjonen, trommeslager Tom Lewis og bassist Kevin Smith, utgjør sammen med Poole og Volkaert også mesteparten av bandet Heybale! som har spilt fast på The Continental Club hver søndag de siste femten årene.

 Med på alle seks sangene er også den finskættede fiolinisten Erik Hokkanen, som har med seg klassiske fiolinferdigheter til sitt honkytonk felespill, og den helt nødvendige pedal steel-gitaristen James Shelton.

 

 Texas-temaet preger også Waylon Jennings-aktige «My Boots»,  mens«Lookin´ back on Luckenbach» tar for seg Texas miniatyrbyen i sangtittelen. Selv om Luckenbach bare kan skilte  med tre innbyggere, har den eget postkontor/ bar, dancehall, ett parkometer og lokalavis! Byens motto sitter presist; «Everybody´s somebody in Luckenbach!»

 

 Stedet ble udødeliggjort av Jerry Jeff Walker og Willie & Waylon på syttitallet, og er vanskelig å finne fram til rett og slett fordi countryfans skrur ned veiskiltene og tar dem med seg hjem.   Vi hører også«Bluebonnets for my baby», skrevet av Terri Joyce, om Texas statsblomst og avsluttende «How ´bout a hand for the Band», en instrumental som lar bandet skinne.

 

 Rolling Stone Country har beskrevet Whitney Rose på følgende måte; «A canadian crooner rooted in the vintage charm of the genre´s golden years».

 

 Whitney forteller at hun vokste opp i baren til besteforeldrene og hørte Patsy Cline, Dolly Parton og Keith Whitley på jukeboxen der. Hun slapp sitt selvtitulerte debutalbum i 2012. Etter en turné som oppvarmer for The Mavericks i 2014 lyktes hun med å overtale sangeren, Raul Malo, til å produsere oppfølgeren, Heartbreaker of the Year, som kom i 2015. Der gjorde Whitney & Raul en countryduett av den gamle The Ronettes-hit´n «Be my baby», de høres ut som Tammy Wynette & George Jones i sine beste dager. Mesteparten av sangene på den forrige plata er også skrevet av Rose selv, men hun koster på seg en markering av honky-tonk-oppveksten, med en versjon av Hank Williams´  «There´s a tear in my beer».

 

 Når Whitney er ferdig med sin omfattende europeiske turnering denne våren, er planen at hun skal tilbake i studio for å lage et fullt oppfølgeralbum til Heartbreaker of the Year. Også denne gangen med Raul Malo i produsentrollen.

 

 Whitney Rose har med utgivelsen av South Texas Suite skrevet platekontrakt med det kanadiske selskapet Six Shooter Records, det samme selskapet som har satset på california countryrockeren Sam Outlaw. Vi tipper at noen på Six Shooter tenker at selskapets to fineste stemmer snarest burde gjøre en duett?

 

 - Tom Skjeklesæther, april 2017, først publisert i Klassekampen