Australske Rebecca Louise Chilcott forklarer sitt artistnavn, Ruby Boots, på følgende måte; ««Ruby» symboliserer det pasjonerte, «Boots» det faktum at jeg er omreisende musiker, sanger».

 

 Nå vekker Ruby Boots berettiget oppsikt med sitt andre album, «Don´t talk about it», internasjonalt utgitt på det ledende alt-country-selskapet Bloodshot Records, basert i Chicago.

 

 Rebecca ble født i Perth i 1981, og flyttet hjemmefra allerede som sekstenåring, etter noen runder med foreldrene sine. Hun fikk seg jobb på en perle-fiskebåt og plukket opp gitaren i samme slengen. Under veis har hun skaffet seg en formell utdannelse innen musikk-business og har skrevet sanger som har funnet veien til utgivelser på hjemmebane helt fra 2010. Det er åpenbart at talentet hennes har blitt satt pris på blant kenguru-cowboyene, hun har mottatt prisen som «beste country act» fra Western Australian Music Industry Awards sammenhengende fra 2011.

 

 I 2015 kom debutalbumet, «Solitude», utgitt av Lost Highway Records australske kontor. Men støvlene til Ruby Boots har brakt henne verden rundt, og i skrivende stund er hun bosatt i Nashville. Skal vi gjette på på øst-sida av byen? Hun har i hvert fall blitt kjent med Nikki Lane, country-rock-rebellen som også har besøkt Oslo et par ganger de siste årene. Nikki og Ruby har skrevet to av sangene som er å høre på «Don´t talk about it» sammen, tittelkuttet og «I´ll make it through». Begge kandidater til å skremme gul flekk i buksa på Nashvilles country-fundamentalister.

 

 Men Ruby Boots red inn i Music City i slik hastighet at hun ikke klarte å stoppe før hun traff Dallas, Texas. Det er nemlig der hun har spilt inn denne nye plata si, sammen med det stadig mer navngietne musiker-kollektivet Texas Gentlemen. (De som selv slapp sjanger-karusselen «Tx Jelly» i fjor).

 

Gentlemen da de befant seg i Nashville for en av sine mange backingoppdrag, blant annet for så vidt forskjellige artister som Kris Kristofferson og Ed Sheeran!

 

 Det er Texas Gentlemens leder, Beau Bedford, som har produsert «Don´t talk about it», ved siden av å spille allehånde gitarer og keyboards og bidra som co-låtskriver på fire av platas sanger. Resultatet har blitt vesentlig mer rock´n´roll enn country, noen har ment at dette høres ut som power pop slik det ble foredratt i England den gang new wave sloss om hegemoniet med punk. Det er mulig å høre ekko av det Nick Lowe & Rockpile serverte da de laget plate med country-royalty Carlene Carter.

 

 Rett ut av startblokkene, «It´s so cruel»  er fuzzgitarstyrt så det holder, musikken er en mash-up av influenser, absolutt new wave, girl-group vokalharmonier og 70-tallsrock av det muskuløse slaget. Men det er aldri tvil om at Ruby har stemmen som med letthet rir øset. Den bretter seg likevel flott ut når tempo og støynivå legger seg.

 

 «Don´t talk about it» hadde vært en selvfølgelighet i Bangles versjon, en radiohit den gang ordentlige sanger hadde noe med saken å gjøre, med sitt nedslag av twangy gitar og aksentuert perkusjon.

 

«Easy way out» er mer enn et nikk til en av Rubys store forbilder, Tom Petty, med jangly gitarer og refreng med skikkelig sug i.

«Don´t break my heart twice» er en ballade som svært effektivt demonstrerer Rubys outback-størrelse stemme.

 

 Men aller mest bemerkelsesverdig blant platas ti kutt er lavmælte «I am a woman», som antakelig er inspirert av plakatene som de streikende renholdsarbeiderne i Memphis bar i 1968, «I am a man».  Da Martin Luther King Jr. kom til byen for å støtte dem, og ble skutt på Lorraine motel.

 

 Ruby Boots «I am a woman» er direkte resultat av «MeToo»-kampanjen. I følge Ruby er «I am a woman» selve ryggraden i den nye plata.

 

 

 - Tom Skjeklesæther, mars 2018, først publisert i Klassekampen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Disse rubin-støvlene er made for walking Ruby Boots