Det er verdt å merke seg at Dwight Yoakam slo gjennom med sin spesielle miks av Bakersfield-country og hard honky-tonk så langt tilbake som på midten av 1980-tallet. Han har med andre ord beholdt champion-trøya i drøye tre tiår. Yoakam fikk, i likhet med Outlaw nå, gjennombruddet sitt etter å ha spilt seg opp på rockklubbene og honkytonkene i Hollywood og omegn.

 

 I forrige uke kom Outlaws oppfølger til den applauderte debutplata fra 2015, Angeleno. Nye Tenderheart inneholder tretten nye vel tilberedte serveringer med såkalt «SoCal country». Kort for South California country. Country som henter elementer også fra både westcoast-rock og meksikansk folkemusikk. Det nye albumet åpner med «Everyone´s looking for a home», der Outlaw & co får hjelp av Erwin Vasquez and Mariachi Teocuitatlan. Vaskeekte mariachis altså.

 

 Sam Outlaw forteller til Klassekampen at han gleder seg stort til å komme tilbake til Norge for å spille konserter denne sommeren. Ikke minst fordi han denne gangen har med seg fullt band for første gang. Outlaw dukker opp på «Norsk Countrytreff» på Breim 15. juli og er tilbake på John Dee i Oslo dagen etter.

 

 — Oslo har vært en av de beste stedene for meg, forteller Outlaw, — det var veldig spesielt å spille min første norgeskonsert der den dagen i fjor.

 

 Bare timer før Sam Outlaw skulle opptre for sine svært forventningsfulle norske fans for første gang, 6.april, kom nyheten om at countrygiganten Merle Haggard, den klassiske california-countryens mest distinkte stemme, hadde gått bort. Outlaw markerte den triste nyheten med å synge en av Haggards aller fineste sanger, «Silver wings», i en hjerteskjærende versjon.

 Da hadde han allerede rukket å bli venner med oppvarmingsartistene sine, det norske countryfolk-ensemblet Darling West. Det ble plass til et par sanger med dem også i Outlaws eget sett.

 

— Hva er du sier, har Darling West mottatt en Grammy?

 

Etter et par forsøk gir jeg opp å få Outlaw til uttale «Spellemannsprisen» riktig. Men han gratulerer Darling West med prisen.

 Konserten på John Dee ble virkelig en stor kveld for et nesten fullsatt lokale, som hadde blitt enige om at Angeleno rett og slett var oppsiktvekkende stinn av gode låter; «Who do you think you are?», «Keep it interesting», «Angeleno», «Ghost town», «Country love song» og morsomme «Jesus take the wheel (and drive me to a bar)». For mange var det et adelstegn at selveste Ry Cooder (og sønnen hans, Joachim) hadde påtatt seg produsentjobben på Angeleno.

 

 — Ja, det var utrolig, det var en utfordring at jeg var den dårligste musikeren i rommet da vi spilte inn plata, forteller Outlaw, — det var svært gode folk fra bl.a. My Morning Jacket, Punch Brothers og Dawes med også.

 

 Men på John Dee i april i fjor var det bare Sam Outlaw og hans trofaste harmonisanger, Molly Jenson, som fylte rommet med musikk. Og det holdt til overmål. Det er verdt å reflektere over at «En-mann-med-kassegitar» ikke alltid er det som skal til. Mange «trubadurer» med fine plater tar seg vann over hodet når de tar det for gitt at folk ikke aller helst vil høre musikken slik den er arrangert på plate.

 Sam Outlaw bare hadde det som skulle til, både som sanger og entertainer. Det er gode grunner til at han på halvannet år har gjort fire soloturnéer i Europa, hvorav to har nådd Norge. På John Dee var publikum til og med villige til å se gjennom fingrene med at Outlaw plystret pedal steel-gitar-soloer.

 

  — Pedal steel gitaren er dog veldig viktig for meg,  slår Outlaw fast med overbevisning, — Jeremy Long er en LA-multiinstrumentalist som vanligvis spiller med bandet The Freightshakers, han spiller på både Angeleno og Tenderheart. Han kunne dessverre ikke bli med meg til Europa i sommer, men for turneén hyrer jeg en veldig bra engelsk steelgitarist.

 

 Sam Outlaw sier han har hørt på countrymusikk hele livet. Men frem til for tre år siden var spillingen bare en hobby. Han jobbet i reklamebransjen til han fylte tretti. Det var da han feiret den fødselsdagen at han «så lyset» og bestemte seg for å satse på musikken på heltid.

 

 — Jeg vokste opp med musikk rundt meg. Faren min var en stor jazzfan. For meg var det spesielt california-country som falt i smak, fra Wynn Stewart, truckdrivercountryen til Red Simpson, Gram Parsons og Emmylou Harris selvfølgelig, Dwight Yoakam. Men også texas-artister som George Jones og Asleep at the Wheel.  Sam forteller at flere av sangene på den nye plata handler om en nyoppdaget selverkjennelse, om kraften i kjærligheten. Han har rukket å bli far siden den forrige plata.

 

— Men det er fortsatt variasjon i tematikken. Jeg er helt nødt til å holde meg selv interessert som låtskriver for å kunne gjøre dette. Los Angeles er en så mangefasettert verden at det ikke mangler på inspirasjon.  Det er verdt å sjekke videoklippene som er tilgjengelig med Outlaws sanger på youtube, en fin innsikt i landskapet som musikken gror ut av.

 

— Vi har filmet en del rundt Pioneer Town, to timers kjøring fra L.A. Det er en filmby som ble bygget på 1940-tallet av Roy Rogers og Gene Autry. Dengang ble det spilt inn rundt femti filmer og tv-serier der.

 

— I dag er Pioneer Town mest kjent for baren og musikk-klubben Pappy & Harriet´s Pioneertown Palace. Der vi spiller så ofte vi kan. Paul McCartney, Robert Plant og Queens of the Stone Age er også storfans og har også spilt på klubbscena, for tre hundre pers!

 

- Tom Skjeklesæther, mai 2017, først publisert i Klassekampen

 

 

Sams tid er nå

L.A. Weekly, Los Angeles kultur-ukeavis, har skrevet følgende om countryrockeren Sam Outlaw (33); «Outlaw is contender to the biggest country star L.A. has produced since Dwight Yoakam».