Lera Lynns country noir

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lera Lynn, navnet høres ut som det kunne vært diktet opp av James Elroy eller Raymond Chandler, any noir forfatter med Los Angeles etter solnedgang som spesiale, har dukket opp på manges radar de siste månedene. Årsaken er nettopp at Lynn har beveget seg i nærheten av skurker og detektiver det siste året, i California.

 

Fiktive sådanne også, i den andre sesongen av «True Detective», med blant andre Vince Vaughn og Colin Farrell i sentrale roller. Lera Lynn har ikke bare hatt en egen rolle i serien, som sangerinne i baren der viktige scener utspiller seg, «The Black Rose», hun har også bidratt til seriens essensielle lydspor, under oppsyn av T Bone Burnett.

 

Lera Lynn ble født i Texas for tretti år siden , men vokste opp i Georgia, som student flyttet hun til Georgias hippeste by, Athens, der hun raskt engasjerte seg i alternativbandet Birds and Wire. Etter antropologistudier (en batchelorgrad), fokuserte hun på det hun egentlig ville, kaste seg ut i den høyst usikre musikkbransjen, som sanger og låtskriver.

 

Der har hun sakte men sikkert etablert seg etter utgivelsen av debutalbumet «Have you met Lera Lynn?» i 2011.

Etter å ha flyttet til Nashville for en tid siden, sammen med sin kjæreste, produsenten og multiinstrumentalisten Joshua Grange (Sheryl Crow, Dwight Yoakam, Beck), har hun tilhørt Nashvilles nye vin, eller snarere whiskey, sammen med blant andre Nikki Lane, Sturgill Simpson, Jamey Johnson og Lindi Ortega. Artister som tar countrymusikken fremad, i flere nye og freshe retninger, etter mange år med poporientert stagnasjon.

 Og svært interessant, artister som uten å blunke igjen plasserer pedal steel gitaren sentralt i lydbildet. På begynnelsen av 2000-tallet ledet Shania Twain ann i en bølge countryartister som oppnådde store crossover fremganger med å tone ned det som ble oppfattet som distinkte countryelementer, les pedal steel, fele og banjo, til et absolutt minimum. Twain og hennes produsenter tilpasset mengden «country» på platene til hvert marked. Utgivelser som kommer til å gå til historien som storselgere, og antakelig bare det.

 

På sitt andre album, «The Avenues», gjør Lera Lynn heller ikke på noen måte tradisjonell country. Noen kaller musikken hennes her for «post-americana». Den er spilt inn i Los Angeles, Joshua Granges fødeby, og har mer til felles med Chris Isaak, eller senere plater av Norah Jones, enn det som passerer som «New Country». Grange vasker uansett åpneren «Out to sea» i bølger av pedal steel gitar, nok til å gi musikken en lett disig og mystisk atmosfære. Interessant nok var det nettopp denne sangen som Lera Lynn fremførte da hun debuterte på «Late Night with David Letterman» i januar i år. Letterman, som også vil bli husket for sine ofte utmerkede musikkvalg, sa følgende; «Vakkert, husk hvor dere hørte det først!»

 

På det tidspunktet hadde Lera Lynn allerede spilt inn sine bidrag til «True Detective 2», materiale hun har skrevet sammen med produsent Burnett og Rosanne Cash, og til den avsluttende episoden, sangen  «Lately», skrevet av Burnett og Dylans gamle medsammensvorne, legendariske Bob Neuwirth. «Lately» har bidratt spesielt til at interessen for Lynn har gått i været.

 

Underveis har hun også sluppet EPen «Lying in the Sun», der hun også gir «Ring of Fire» en overlegen, slepende makeover.

Lera Lynn har vokst opp med countrymusikken som faren hennes hørte på hele tiden mens han jobbet i bilverkstedet sitt. Men også med morens interesse for rockmusikk, Hun var selv sangerinne med ambisjoner. Således understreker Lynn at artister som Harry Nilsson, Joni Mitchell, Neil Young og The Beatles har vært viktige for henne.

 

Men av avgjørende betydning for flere av hennes tekster på «The Avenues» er det faktum at faren hennes var alkoholiker som døde av et hjerteinfarkt da Lera fortsatt var ung.

Sanger som «Leave it up to me» og «Letters». På sistnevnte går teksten som følger;

«Come by if you´re downtown/

We´ll drink and celebrate the moon/

And all the things that you left behind/

I´ve forgiven you for all the things that you did/

Still all I can do/

Is  write these letters that will never get to you/.

 

«The Avenues» inneholder elleve sanger som ikke gjør skam på det flotte coveret, en blodrød solnedgang over en skyline, «Nashville skyline» eller Los Angeles ditto.

 

- Tom Skjeklesæther, november 2015, først publisert i Klassekampen