Da Kentucky country-sangerinnen Kelsey Waldon debuterte med albumet «The Goldmine» i 2014, skrev Rolling Stone Country følgende; «Sounds like Tammy Wynette on a trip to Whiskeytown» og plasserte Waldon på lista over ti nye country og americana-artister det var verdt å holde øye på.

 

Med utgivelsen av oppfølgeren, «I´ve Got Away», er det enda større grunn til å følge Rolling Stone Countrys råd, Waldon jekker spillet akkurat de riktige hakkene oppover, og er her med en stemme som gjør at hun med den største selvfølgelighet plasseres side om side med Ashley Monroe, Kacey Musgraves og nykommer Margo Price.

 

Kelsey Waldon kommer fra stedet med det lett oppsiktvekkende navnet Monkey´s Eyebrow, i Ballard County i bluegrass-staten Kentucky. Der hun vokste opp i en familie av gårdbrukere, det å skaffe seg høyere utdannelse lå ikke i kortene. Når nå Kelsey har universitetsgrader i både «songwriting» og «music business» fra Belmont University i Nashville, så var ikke det med i planene da hun først reiste til Music City, USA. Snarere var flyttingen til nabostaten motivert av ungdomsdrømmen, å få et gjennombrudd i countrybransjen. Helt etter scriptet har hun i noen år jobbet 45 timers arbeidsuker i lavtlønnsyrker, mens kveldene og nettene har blitt tilbrakt på de lave scenene i Nashville og omegns tallrike vannhull. Der du selvsagt også kan få deg en bachelor i honky-tonk.

 

Vi mistenker at Kelsey Waldon avla sin eksamen ved å fremføre Vern & Rex Gosdins hjerteskjærende «There must be a someone», en av to sanger på «I´ve got away» som ikke er skrevet av Kelsey selv. Sangen var egentlig titulert «There must be a someone (I can turn to)», da den ble sluppet som en singel b-side i 1968, mens Gosdin-brødrene samarbeidet med Byrds-legenden Gene Clark.  Sangen ble plukket opp av Byrds-trommeslager Gene Parsons (ikke familie med Gram Parsons) og tolket av Byrds på deres 1969-album «Ballad of Easy Rider». Uten at rockbandet helt lyktes med å gjenskape The Gosdin Brothers originale emosjonelle to minutter og førti sekunder. Det mestrer Kelsey Waldon, hun har akkurat den riktige knekken (sjekk «bachelorgraden») som skal til for å gi sangen sin riktige melankolske finish.

 

Kelsey har etter eget sigende vokst opp med klassisk honky tonk, etter boka til Merle Haggard og Loretta Lynne, hun kan sin bluegrass og sine Texas trubadurer; Townes Van Zandt og Guy Clark. Det er mulig å mene  at «I´ve Got Away» er vesentlig mørkere enn debut´en. Titler som «You can have it», «Don´t hurt the ones (who´ve loved you the most)», «I´d rather go on», «False King», «Life moves slow» og «The Heartbreak» signaliserer at ikke alt er hunky dory i Waldons verden, eller i hvert fall ikke i hennes sang-tematiske univers.

 

Kelsey Waldon har fått hjelp av et ungt lag musikere, med velutviklet sans for countrymusikkens overlegne 60-70-tall, altså før de alle ble født.

Først og fremst pedal steel gitarist Brett Resnick og bassist/ produsent Michael Rinne. Rinne stod på scenen på Sukkerbiten i Oslo i fjor sommer, som bassist for Emmylou Harris og Rodney Crowell. Han er også å se i den nye biografiske filmen om Hank Williams, «I saw the Light». Der spiller Rinne bassist Lum York i Hanks band, The Drifting Cowboys, Hank selv er godt spilt av den engelske skuespilleren Tom Hiddleston.

Resnick er også høre på nye hard core honky-tonk-plater med også unge Cale Tyson, Caleb Caudle og JP Harris.

 

Waldon, Rinne & Resnick fronter en bevegelse som tar et oppgjør med, og klar avstand til, pop-countryen som ruller ut fra Nashvilles super-formaterte samlebånd. Waldon pakker heller ikke inn følelsene, tekstene hennes er akkurat så direkte og ujålete at hun virkelig oppnår det hun er ute etter, trykke på våre mest følsomme punkter, der en tåre eller en klump kan hjemme seg. Hun har således ingen problemer med å gjøre bluegrass-originalen Bill Monroes ord til sine egne når hun tolker hans «Travellin´down this lonesome road» mot slutten av plata;

 

«I'm traveling down this lonesome road oh how I hate to go

The wind and storms are raging high and it's awful cold

My mind drifts back to you sweetheart and I love you so

Now you've gone and left me here to travel this lonesome road»

 

Prærievogna 22/8-2016