Gregg Allman Southern Blood (Rounder/ Universal) ﷯Allman Brothers hadde rukket å lage to studioalbum og spille flere hundre konserter før tragedien inntraff. Fire måneder før Duane døde kom albumet som ga dem statusen som fortsatt holder, den doble konsertplata At Fillmore East, udiskutabelt tidenes beste rockalbum, live eller studio, der seksmannsbandet til fulle demonstrerer sin revolusjonerende miks av blues, soul, jazz og rock. Alkimyen som derfra ble kalt «Southern Rock». Gregg Allmans bidrag var en unik soulstemme, originale sanger som «Midnight Rider», «Whipping Post», «It´s not my cross to bear» og «Melissa» og premium Hammond-orgelspilling. Da Gregg Allman ble gravlagt på forsommeren, på Rose Hill Cemetery i Macon, ved siden av Duane og Allman Bros.-bassisten Berry Oakley (som døde i en motorsykkelulykke i 72), var president Jimmy Carter, Greggs tredje kone (av sju!), sangerinnen/ skuespilleren Cher, og den originale Allman Bros.-gitaristen Dickey Betts til stede. Allman og Betts hadde ikke hatt kontakt siden slutten av 1990-tallet, da Betts fikk sparken fra Allman Bros. President Carter deltok for å anerkjenne at The Allman Brothers var viktige støttespillere da han vant presidentvalget i 1976. Gregg Allman var klar over at det gikk mot slutten da han samlet turnébandet sitt og produsenten Don Was i Fame-studioet i Muscle Shoals i fjor, for å spille inn sitt siste album, titulert Southern Blood. Da hadde leverkreften kommet tilbake, et faktum han holdt for seg selv helt til han døde. Det siste han gjorde før han gikk bort, var å høre gjennom de ti sangene på plata. Det er mange aspekter ved Southern Blood som bærer stor signifikans i forhold til Greggs liv og karriere. Broder Duane hadde skapt seg et navn som gitarist i nettopp Fame-studioet i to årene som ledet opp til dannelsen av Allman Bros., knapt fylt tjue spilte Duane på essensielle soul-utgivelser med bl.a. Wilson Pickett, Aretha Franklin, Boz Scaggs og Arthur Conley. ﷯ Som sanger var Gregg veldig influert av sangerne som satte Muscle Shoals på kartet. Det kom definitivt til syne på Greggs solodebut, Laid Back, fra 1973. Der Gregg plaserer noen av sine egne beste sanger (spesielt «Midnight Rider») inn i nettopp en southern soul-setting. Her gjør Gregg også den definitive versjonen av Jackson Brownes evergreen, «These days», skrevet da Jackson bare var seksten år gammel. Jackson og Gregg delte leilighet i Los Angeles i 1967, da Nico gjorde den første versjonen av sangen. Allmans og Brownes versjoner kom ut samtidig i oktober 73, og Browne anerkjenner Allmans versjon på coveret til albumet For everyman. De er i dette perspektivet vi bør lytte til avslutningssangen på Southern Blood, Jackson Brownes «Song for Adam», opprinnelig på Brownes solodebut fra 1972, her med harmonier av Browne selv. Sangen er en hyllest til en bror som har dødd, det er åpenbart at Gregg synger for og om sin egen bror. I følge produsent Don Was ble Allman så grepet av teksten at han ikke klarte å fullføre det siste verset. «When I stand myself behind/ I never felt so strong/ Still it seems he stopped singing in the middle of the song». Southern Blood starter med platas eneste Allman-original, «My only true friend», en ode til «veien», turnéen som Gregg var ute på i hele sitt liv. Han synger right away som vi som setter ham så høyt ønsker at han skulle gjøre i sin siste akt. Låtvalget er definitivt en realisering av det eksistensielle spørsmålet & svaret; «Will the circle be unbroken», tradlåten som Gregg avsluttet Laid Back med for 43 år siden. Her får vi soul og countrysoul-arrangementer av Tim Buckleys «Once I was», Bob Dylans «Going going gone», Grateful Deads «Black Muddy River», Willie Dixons «I love the life I live», Little Feats «Willin´» og Percy Sledges «Out of the left field» (skrevet av Muscle Shoals-legendene Spooner Oldham og Dan Penn). Dessuten kraftige bluesversjoner av «Blind bats and swamp rats» (Jackie Avery) og «Love like Kerosene» (Scott Sharrard, leder av Greggs soloband). Den første av disse var opprinnelig å høre på Johnny Jenkins kultalbum fra 1970, Ton Ton Macoute!. Albumet som egentlig var ment som Duane Allmans solodebut, han overlot det til Jenkins da han selv startet Allman Bros. «Love like kerosene» er også å høre på Greggs siste live-plate, Back to Macon, Ga, tapet i 2014. I de siste årene fikk Gregg Allman ryddet opp i et liv som hadde vært særs turbulent og utfordrende, han gjorde et utmerket comeback i i 2011 med bluesplata Low Country Blues, fjorten år etter den forrige, han var vitne til at noen av de fem barna hans fikk egne musikerkarrierer og i januar 2014 ble han gjenstand for hyllestkonserten All my Friends- Celebraiting the songs & voice of Gregg Allman. Der bidro bl.a. Dr. John, Taj Mahal, John Hiatt, produsent Don Was, soullegenden Sam Moore og de fleste Allman Bros. musikerne. Country superstjernene Zac Brown og Vince Gill gjorde «Midnight Rider» sammen med Gregg og Jackson Browne og Gregg gjorde «These days» og «Melissa» sammen. Southern Blood er klart en av hans fineste soloplater, det låter akkurat så tidløst som et emosjonelt opphold i Muscle Shoals kan tenkes å lede til. Femti år etter at broder Duane først turte å knakke på døra i Fame studioet. Det handler om blodsbrødre, sørstatsblodsbrødre. - Tom Skjeklesæther, oktober 2017 først publisert i Klassekampen

Sangeren/ låtskriveren Gregg Allman døde 27. mai i år, 69 år gammel.

Da hadde han båret på sorgen av tapet av sin storebror og helt, gitaristen Duane «Skydog» Allman, i 45 år.

 

Brødrene hadde frontet The Allman Brothers Band i to og et halvt år, da Duane døde i en motorsykkelulykke i Macon, Georgia i 1971, bare 24 år gammel.