I en av de mest rasistiske uttalelsene som har kommet fra en amerikansk presidentkandidat i moderne tid, serverte President Donald Trump følgende oppfordring til afrikanskamerikanske velgere i fjor høst: «Stem på meg, hva har dere å tape?». De nærmeste månedene, og muligens årene, vil tydeliggjøre hva amerikanere flest, uansett etnisitet, kan komme til å miste under det stadig mørkere regimet til Trump.

 

 Men som kjent er det noen amerikanere som er av den oppfatning at det finnes måter å heve seg over Trumps og hans medhjelperes utilslørte rasisme og ignoranse på; som Michelle Obama så elegant formulerte det; «When they go lowe, we go high».

 En av dem som bekjenner seg til en slik form for motstand, resistance,  er Rhiannon Giddens (40) fra Greensboro, North Carollina. Grammyvinner med sitt old-timey-musikkensemble, Carolina Chocolate Drops. Nå ute med sitt andre soloalbum, oppfølger til Grammy-nominerte Tomorrow is my turn fra 2015. Debuten ble produsert av T Bone Burnett, og inneholdt Giddens hyllest til viktige sangerinner/ låtskrivere som kom før henne i den folkelige amerikanske musikktradisjonen.

 

 På det forrige albumet var kun en av sangene signert Giddens selv, denne gangen har hun navnet sitt på ni av dem.    Rhiannon Giddens har operasangerutdannelse fra Oberlin-konservatoriet i Ohio, i tillegg til å være virtuous på både fele og banjo. Hun ble nettopp tildelt «The Steve Martin Prize for Exellence in Bluegrass and Banjo». (Ja, det er skuespiller, og banjoist, Steve Martin vi snakker om).

 

 Om du ønsker å forstå Giddens egenskaper som sanger, foreslår jeg at du googler frem hennes innsats på filmbrødrene Joel og Ethan Coens konsertfeiring av musikken til filmen Inside Llewyn Davis, tapet på New York City´s Town Hall i 2013. Da overstrålte Rhiannon størrelser som Avett Brothers, Marcus Mumford, Jack White og Gillian Welch. 

 

 Året før Giddens solodebuterte, deltok hun også på prestisjeprosjektet Lost on the River: The New Basement Tapes, der hun sammen  med Elvis Costello, Jim James, Taylor Goldsmith, Marcus Mumford og produsent T-Bone Burnett skapte ny musikk bygget på Dylan-tekster fra 1960-tallet. Også her skinte Giddens bidrag ekstra.

 

 Sammen med produsent Dirk Powell (fire ganger Grammyvinnende fele og banjospiller) har Giddens laget et album som strekker opp et oppsiktsvekkende stort musikalsk lerret, fra oldtimeymusikken hun absolutt forbindes med til rap, med turer innom gospel, neworleansjazz og soul. Sunget med en stemme som lykkes med det sjeldne fenomenet å forene det lavmælt enkle og det sangteknisk briljante. Soulsynging som ikke handler om å oppfylle soulmusikkens sjabloner, men som er sjelfull i sin sikre turnering av tekst som gir mening. Aller best demonstrert på sangen «Birmingham Sunday», skrevet av Richard Farina og sunget av hans svigerinne, Joan Baez, om terroranslaget mot en kirke i Birmingham, Alabama i 1963. En udåd Ku Klux Klan stod bak og som drepte fire småjenter og skadet mange fler.

 

 Man kom oppfatte Freedom Highway som et konseptalbum, som beveger seg gjennom den afrikansk-amerikanske historien fra åpningskuttet, «At the purchaser´s option», som forteller en historie fra slavetida med en mildt sagt spesiell vri, via borgerrettskampen på 1950-60-tallet frem til vår samtids #Blackslivesmatters.

 

  Tittelkuttet er selvfølgelig en av borgerrettskampens viktigste, skrevet av Roebuck «Pops» Staples (The Staple Singers) på midten av 1960-tallet, «Freedom Highway» er marsjen mellom Selma og Montgomery Alabama i 1965. Fortalt som spillefilm av Ava DuVernay i 2014.

 Det aller vakreste vi får høre her er vuggesangen «Baby Boy», der Rhiannon får vokalhjelp av søstra Lalenja Harrington og cellisten Leyla McCalla.

 

 Med på laget her er også sangeren/ låtskriveren Bhi Bhiman, viss foreldre innvandret fra Sri Lanka til St. Louis, Mississippi. Han er med og løfter Giddens egen «The Love we almost had» og selve «Freedom Highway» til ytterligere to høydepunkter på et album som løper risikoen å få forsterket signifikans etter hvert som TjueSøtten utspiller seg.

 

 Avslutningsvis, også verdt å notere seg; Rhiannon Giddens har en rolle i den femte sesongen av tv-serien Nashville. Giddens spiller sosialarbeideren Hanna Lee «Hallie» Jordan, som besitter en «en engels stemme». Det høres ut som noe hun ikke trenger å anstrenge seg veldig for å bidra med.

 

 - Tom Skjeklesæther, mars 2017, først publisert i Klassekampen

 

5 1/2 stjerne

 

 

Rhiannon Giddens Freedom Highway