Alison Krauss - Windy City

 

Alison Krauss er, på tross av at hun bare er 45 år gammel, en amerikansk musikk-institusjon. Det understrekes av det faktum at hun er tidenes mestvinnende, kvinnelige Grammy-mottaker, med en hel skog av statuettene på peishylla, så langt 27!  Her i Norge fikk Krauss det definitive løftet med albumet Raising Sand for ti år siden, overraskende for mange, laget sammen med rock-god Robert Plant.

 

Muligens den siste storselgende plata i fysisk-format æraen med lokalt salg i nærheten av hundre tusen eksemplarer. Mange har ventet på en oppfølger til folk-rock-plata som også tok Alison Krauss til en norsk scene for første gang, til en bejublet og, tro det eller ei, intim konsert sammen med Plant i Oslo Spektrum i 2008.  Paret fant også veien til Bergen dagen etter Oslo-konserten. Etter det har Alison Krauss besøkt Norge ytterligere en gang, på alt-oppi-gryta festivalen, Kollen, som forsvant i tåka i Holmenkollen sommeren 2012. Der Alison Krauss + Union Station «varmet opp» for Kiss.

 

 De senere åra har Alison Krauss for det meste samarbeidet med sitt bluegrassensemble Union Station. Et lag som tvers igjennom teller maestros på sine respektive instrumenter, inkludert dobro-spiller Jerry Douglas og gitarist/ sanger Dan Tyminski.  Sistnevnte var også mannen som lånte ut stemmen sin til skuespilleren George Clooney for sanginnsatsen på «Man of constant sorrow» i Cohen-brødrenefilmen O Brother where art thou. Der det mangemillionselgende soundtracket gjorde superstjerne av Alison via sangene «Down in the river to pray», «I´ll fly away»,med Gillian Welch og «Didn´t leave nobody but my baby», med Welch og Emmylou Harris.

 

 Men, merkelig nok, Alison Krauss har ikke laget et soloalbum i dette årtusenet. Vanlig bransjevisdom ville ha prioritert dette både etter Oh Brother og Raising Sand-suksessene. Vi må tilbake til 1999 for å finne Krauss forrige utgivelse under bare eget navn, albumet Forget about it.  Faktum er at vi også må helt tilbake til 2011 for å finne det siste studioalbumet med Alison Krauss + Union Station, Paper Airplane. Det ryktes at Alison har slitt med stemmeproblemer i mellomtiden, noe som lenge har utsatt ferdigstillelsen av Windy City, altså hennes første soloplate på atten år.

 

 Windy City er produsert av Buddy Cannon, en veteran ved Nashvilles hovedproduksjonslinje, mannen bak flere av albumene til countrystjerna Kenny Chesney. Men også en produsent og låtskriver som er kjent som en tradisjonalist.  Cannon har ivaretatt lyden på senere plater med bl.a. George Jones, Merle Haggard og Willie Nelson.  Cannon går også under klengenavnet «Ears», og Windy City er på ingen måte noen trussel mot 69-åringens rykte som en lydmessig feinschmecker.

 

 Krauss gir Cannon mye av æren for at Windy City har blitt akkurat det sangerinnen ønsket, et gjennomført nostalgisk prosjekt. Krauss har hevdet at idéen har vært å spille inn sanger som ble skrevet før hun ble født, altså i Decatur, Illinois, i 1971.

 

Pussig nok bryter Krauss og Cannon dette «dogmet» med sangene «River in the Rain», skrevet av Roger Miller til en Broadway-musical bygget rundt Mark Twains figur Huck Finn, satt opp på midten av 1980-tallet og «Dream of me», en hit for Vern Gosdin i 1981.

 Men ellers er det gamle «godingar» som gjelder; to sanger som har vært hits for Brenda Lee, «Losing you» og «All alone am I», Glen Campbell-evergreenen «Gentle on my mind», skrevet av John Hartford, to sanger mest kjent i bluegrassveteranene The Osbourne Brothers versjoner, «It´s goodbye and so long» og tittelkuttet, «Windy City». Willie Nelsons «I never cared for you» serveres som en bossanova.

 Det er Alison Krauss krystallklare stemme som er «budskapet» tvers igjennom Windy Citys ti sanger, at hun også er kreditert med sitt hovedinstrument, fele, er uvesentlig.

 

 Men Windy City inneholder strykerarrangementer som knytter musikken til æraen på 1960-tallet som kalles «countrypolitan», en ofte utskjelt del av countryhistorien som den såkalte outlaw-countryen til Waylon Jennings & Willie Nelson på første halvdel av 1970-tallet var et oppgjør med.

 

 Men også en æra der låtskriverne i Nashville kunne briljere. En av høydepunktene på Windy City er nettopp sangen «Dream of me», skrevet av Buddy Cannon selv. En middtempolåt  hvor Krauss får gitt en mesterklasse i klassisk countryvokal, institusjonalisert av Patsy Cline på 1950-60-tallet.

 

 Men selv om Windy City er akkurat det Alison Krauss vil gjøre, se bakover, etterlater plata spørsmålet, «Hva med nå?», hva med sanger av Margo Price, Kelsey Waldon, og Brandi Clark?

 

 

4 av 6 stjerner

 

 

 

 

 - Tom Skjeklesæther, mars 2017, først publisert i Klassekampen